Velkommen til IMI Kirken og våre gudstjenester!

GUDSTJENESTEN er menighetens storsamling og står sentralt i IMI Kirkens liv. Undervisning, forbønn og gudstjenestefellesskapet inngår i omsorgsarbeidet i menigheten. Men størrelsen på disse samlingene gjør at noen kan kjenne seg fremmed og oppleve at de ikke blir sett. Det er derfor helt sentralt at det i menigheten er tilrettelagt for ulike mindre grupper som sikrer den enkelte en tilhørighet som både gir rom for at den enkelte kan få ta opp det som oppleves aktuelt og som også gir rom for utvikling av vennskap.

Omsorg og sjelesorg har historisk sett alltid hørt hjemme i menighetens liv, men mye av dette arbeidet ble tradisjonelt tenkt utført av ansatte i menigheten som hadde spesielle forutsetninger for dette.

IMI Veiledningssenter er en integrert del av menighetens liv og tar konsekvensen av at mennesket består av ånd, sjel og legeme, i dag tilbys det veieledningssamtaler, deltakelse i ulike grupper og det legges til rette for kurs med tema knyttet til det å utvikle seg som person, mestre livet og finne svar på åndelige spørsmål. Henvisning til menighetens gudstjeneste og den forbønnsmulighet som det der legges til rette for og deltakelse i Teleioskursene i menigheten ses på som viktige elementer i tilbudet for den enkelte.

Hvorfor er fellesskap viktig?

NN er en av våre trofaste medlemmer som har opplevd at Gud har helbredet henne på flere områder i
livet. Bli inspirert av hennes historie om hvordan menigheten og fellesskapet har blitt til stor hjelp, støtte
og velsignelse i denne prosessen.

"Et helbredende fellesskap betyr for meg en menighet som tar hele mennesket på alvor. Et fellesskap der
en får vokse og utvikle seg som menneske slik at talentene blir synlige. Dette viser seg ved at vi på hver
vår måte igjen får betydning for andre. Takknemligheten over selv å ha fått hjelp, har ført til et ønske
om at andre skal få det bra."

NN fortsetter.

"I mitt eget liv merket jeg dette fellesskapet spesielt da jeg opplevde å miste noe av gleden over troen
etter at barna kom til. Fortiden innhentet meg gjennom det at jeg selv ble mor, og jeg opplevde meg
tungsindig og initiativløs. Det at jeg fikk være med i lovsangstjenesten selv om jeg opplevde at jeg ikke
var til inspirasjon, hadde betydning. Både bekreftelsen på at noen var glad i meg, og at jeg fikk være i et
sunt åndelig miljø, hjalp meg gjennom tiden. Jeg fikk være med på det Gud gjorde i menigheten, fikk
jevnlig forbønn, og gjennom dette, møter med Gud som var helbredende. Mens jeg på denne måte selv
strevde med eget liv, fikk jeg utvikle meg som forbeder og veileder. Som forbeder, har nettopp det at jeg
har erfart Guds konkrete inngripen i eget liv, gitt meg tro og frimodighet i møte med andres nød.
For meg har det vært viktig å kjenne på egen smerte og bearbeide den, for å møte andres sårbarhet i
veiledning. Mange kurs med dyktige sjelesørgere som menigheten arrangerte, gav meg innsikt i eget liv.
Slik ble opplæringen til vekst. Den Hellige Ånd grep inn med kunnskap og håp om endring, som mennesker
ikke kunne hjelpe med. Jeg har erfart Guds inngripen både til fysisk og psykisk helbredelse. Når
jeg har hatt det virkelig vondt, har jeg mange ganger tenkt at nå er det bare i menigheten jeg kan få
hjelp. Jeg opplever meg fremdeles underveis og trenger dette fellesskap".